Omgangsskolelærer John Henjum, vår tippoldefar :)

Min søster, Nanni, skriver: “Jeg har funnet ut av pappas bøker at omgangsskolelærer John Henjum, f. 1796 i Leikanger, Sogn, var vår tippoldefar. Morsomt om han ”kommer på nettet”. Jeg synes å kunne spore en viss likhet!  Tegneren, Endre Jerpstad, finnes på et eller annet bygdemuseum, jeg husker ikke hvilket, men du kan slå ham opp” …….

… Og jeg søkte på Endre Jerpstad, og fant kun DENNE siden. 

Mens søk på omgangsskole fant MANGE innlegg, blant annet: 

Omgangsskole

Omgangsskole var skole som ble holdt på gårdene. Læreren gikk fra bygd til bygd og fra gård til gård for å undervise. Læreren gikk altså på omgang mellom gårdene. Dette var ofte i strøk med spredt bebyggelse hvor det var vanskelig å få barna til å komme til en skolebygning. Barna i området ble samlet på en av gårdene og hadde ofte undervisning i det samme rommet hvor også folkene på gården spiste og arbeidet. Kilde HER

omgangsskole, tidl. grunnskole som gikk på omgang mellom gårdene pga. mangel på skolehus. Den vanlige skoleformen i no. bygder i 120 år fra skolen ble innført i 1740-årene, enkelte steder helt til 1936, da den nye folkeskoleloven satte en stopper for ordningen. Kilde HER

Ikke direkte fra Sogn innslaget under, men det sier litt om omgangsskolen:

Fra omgangsskole til fast skole.

AV GRETE EVJEN KRISTIANSEN

Allerede i 1739 ble det slått fast at alle barn på landet skulle gå på skole.

Barna skulle lære kristendomskunnskap og lesing.

I Sørfold har det vært skole også før den tiden. I alle fall vet vi at det ble opprettet finnskoler for den samiske befolkningen allerede fra slutten av 1720-tallet. Det var finnskoler både i Mørsvikbotn , Tørfjorden og Ånderbakken. Disse skolene ble opprettet i kjølvannet av misjonsreiser i disse traktene , foretatt bl. a. av Thomas von Westen.

Den vanligste skoleformen fram til 1860 var omgangsskolen , sjøl om vi i 1827 hadde fått en ny lov som slo fast at at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld.

Skoletida i omgangsskolen skull fra 1827 være ”det minste 3 eller hvor dette findes ugjørlig , 2 Maaneder om Aaret.”

Etter langvarige politiske diskusjoner fikk vi i 1860 atter en ny skolelov der det ble slått fast at fastskoleordningen skulle være det normale , sjøl om mindretallet sto fast på at ”Omgangsskoler er naturligere paa Landet enn faste Skoler.”

Hele landet skulle nå deles inn i skolekretser , og dersom minst 30 barn i hver krets kunne søke samme skole hver dag , så skulle det opprettes en fast skole i kretsen.

I tida fram mot 1890 ble det opprettet nær på 3000 faste skoler i tillegg til de 2500 som fantes fra før.

Fra 1890 til 1935 sank antallet omgangsskoler fra 732 til 9. Antallet skolekretser i landet holdt seg stabilt hele denne tida.

I siste halvdel av 1880-årene hører vi om at det begynner å komme flere skolehus rundt om i kretsene i Sørfold. I denne kretsen , på Gyltvika , kom det eget skolehus ca. 1889. Her gikk det elever fra Kvarv og Gyltvik. (Og Aspfjord?)  Ellers Var det omgangsskole rundt på andre steder som i dag hører til Kvarv skolekrets.

Omgangsskole ville si at skolen var på omgang mellom gårdene. Der det var et ledig rom eller kammers , benket ungene seg , og læreren reiste rundt etter såkalte ”fjortendagersturer”.

26. juli 1890 avholdtes et kretsmøte i Kvarv skolekrets. En av sakene som forelå til behandling var ”Forslag til omregulering af Sørfoldens skolekredse efter lov om folkeskolen paa landet av 26de juni 1889.”

”Om forslaget til omregulering af skolekredsene besluttede man , at man paa ingen maade vilde vide af nogen anden regulering end den nuværende , i det man derhos udtalte , at man slet ikke vilde vide af nogen følgen af den nye skolelov. Man fandt nemlig , at komunens status ikke taaler nogen betragtelig forøgelse af skoleudgifterne.”

Hva forslaget til omregulering gikk ut på , vites ikke. Men loven av 1889 krevde nå fastskole i en krets dersom barnetallet var over 17 , mot tidliger 30.

En må derfor anta at det lå i forslaget at antallet kretser skulle økes , og at det dermed måtte opprettes flere fastskoler og dermed bygges flere skolehus.

Dette bød ikke bare på økte utgifter for kommunen , men også for den enkelte , som måtte yte bl.a. til brensel og vask av skolen ”in natura” eller ”af utlegning i penge”.

I Aspfjord skolekrets var man av samme som Kvarvfolket , men de ønsket at skolehuset i Gyltvika skulle bli flyttet nærmere Kvarv slik at Aspfjordens elever lettere kunne komme seg til skolehuset. Hvorvidt Aspfjordelevene søkte skole på Gyltvik før skolehuset endelig ble flyttet til Kvarv synes å være uklart. Vi har opplysninger som tyder på at de i alle fall fra 1903 gjorde det , men det har også vært omgangsskole i Aspfjorden.

Det ser ut som om læreren som var på Gyltvik tidlig på 1900-tallet også holdt skole i Kalvika. I Kalvika har det ikke vært noe eget skolehus , men skolen holdt blant annet lenge til i ”salen” i et av de største husene der , men også i et par andre hus.

Siste året det var skole i Kalvika var i 1946. Deretter søkte elvene derfra skole på Kvantoland , så i Hestvikfra 1951 til 1966. Da den nye E 6 ble åpnet nordover , begynte elevene fra Kalvik og Sommerset på skolen på Kvarv , og siden den tid har ikke kretsen vært regulert.

Kilder:  -Raaum ,Trond:           Sørfold , lokalkunnskap i skolen

            -Forhandlingsbog for tilsynsudvalgene i Aspfjord og Gyltvik kredse.

            -Skoleprotokoller fra Gyltvik , Kvarv , Kalvik m.fl.

Om noen finner mer om denne tiden med omgangsskole fra Sogn, så gi meg en link eller flere, så limer jeg det inn her.

Ha en strålende torsdagskveld !

Klem fra