Store og små pudler :)

I dag skal jeg vise dere noen få av alle mine puddelfigurer. Det har ikke vært bevisst samlet i dette hus, men det har ramlet inn noen nå og da, og plutselig så ser en at det er blitt noen stykker.

Det flotteste jeg har, er likevel maleriet av “Kennel Freeland’s foundation dog”, som jeg fikk av dagens innehaver av kennelen , Monique Devine fra Ohio, hun er puddeldommer, og opprinnelig fra Frankrike. Jeg har hatt to hunder som hun har sendt meg: Freeland Fretwell D’Manorhil, og Int. N. Ch. Freelands Floodlight.

Det er et stort bilde, 90 x 76 cm, og tungt. Bildet har også beskyttende glassplate på. Det ble med meg hjem fra USA i 1990, men ble borte under flyreisen. Ingen av oss trodde det noensinne skulle dukke opp igjen.

En hel måned etterpå fikk jeg telefon fra tollen i Gjøvik. De hadde fått det inn dagen før…..

Et riktig nostalgisk bilde med datidens puddel frisyre, og signert av eieren på baksiden.

Mèmère Gigi, står det på bildet.

Hunden skal være avbildet i en av bøkene: Poodles in America, skal se om jeg finner boknummerog sidehenvisning.

I 1983 var jeg en tur på det årlige PCA showet i USA, og da fant jeg en nydelig svart skulptur som jeg bare “måtte” kjøpe.

Den er laget av Carl Cremer, den gang fra New Jersey, som har signert under på platen.

Ellers når jeg har vært litt rundt omkring i verden har jeg kjøpt når jeg har sett noen spesielle pudler, og mange har jeg fått, noen kjøpte og andre hjemmelagde, tusen takk til alle som har gledet meg med disse.

En litt spesiell historie har denne skulpturen, (over ). Den er i massiv, helt tvers igjennom kompakt keramikk, er ganske stor, og veier 10 kilo.

Jeg fikk kjøpt den en gang på 1970 tallet. Det var på en internasjonal kennelklubbutstilling på Sjølyst i Oslo jeg fikk se denne. Han som solgte skulpturene hadde med bare to stykker, og de var forhåndsbestilt fra den danske kunstneren. Er det noen som vet hvem som har laget denne, så vil jeg gjerne vite det…… Til den ene damen som skulle ha en av disse sa jeg: ” Dersom du skal selge den, så tenk på meg !”

Etter en tid ringte damen og sa hun skulle selge den, og jeg ble selvsagt veldig glad for det.

Verden er ikke stor, for i går fikk jeg se igjen den andre….. hos en dame nede i byen. Den skulpturen mangler haledusken, og er det noen som kjenner en keramiker som kan sette på en ny, så hør av dere !

En fin uke ønsker jeg dere alle !