Norge svarte terroren med blomster i sorg, etter dagen 22. juli 2011
Rosemarsjen
KJÆRLIGHET: Folk løfter rosene i været under markeringen på Rådhusplassen i Oslo. De minnes ofrene for terror-aksjonen i Oslo og på Utøya fredag 22. juli. De vil vise at vi står sammen for demokratiet. Foto: Erlend Aas / SCANPIX
Hundretusener av nordmenn i alle farger og aldre gikk i gatene mandag kveld. De svarte terror-handlingene med blomster, kjærlighet og samhold.
Prinsesse Märtha Louise (f.v.), kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit deltok under markeringen på Rådhusplassen til minne om ofrene for terroraksjonene i Oslo og på Utøya fredag 22. juli.FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ERLEND AAS/SCANPIX
H.K.H. Kronprinsens appell på Rådhusplassen
I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for. Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner. På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene. De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle. Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få. Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i. Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i. Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange. Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss. I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort. Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker. Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene Vi kan velge å stå sammen. Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg. Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen. Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten. I kveld er gatene fylt av kjærlighet. ( Aftenposten 26.07.2011 )
Statsminister Jens Stoltenberg holder appell fremfor tusenvis av mennesker med roser som har samlet seg ved Oslo rådhus mandag.
Foto: Nyhetsspiller
Statsministerens appell
Kjære alle sammen,
For et syn! Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen. Dere er folkeviljen. Tusener på tusener av nordmenn, i Oslo og over hele landet, gjør det samme i kveld. Erobrer gatene, torgene – det offentlige rom med samme trassige budskap: Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke. Med fakler og roser gir vi verden beskjed. Vi lar ikke frykten knekke oss. Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss. Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag, og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet gjør meg sikker i min sak. Norge består prøven. Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk. I kveld skriver det norske folk historie. Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011. Det blir et Norge før og et etter 22. juli. Men hvilket Norge bestemmer vi selv. Norge skal være til å kjenne igjen. Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld. Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge. Vi skal ta tryggheten tilbake! Etter angrepene i Oslo og på Utøya har vi vært forent i sjokk, fortvilelse og sorg. Slik vil det fortsatt være, men ikke bare slik. Sakte vil de første av oss begynne å bli klare til å møte en hverdag igjen. Andre vil trenge mer tid. Det er viktig at vi respekterer ulikhetene. Alle måter å sørge på er like normale. Fortsatt gjelder det å ta vare på hverandre. Vise omsorg. Snakke med dem som er rammet hardest. Være medmennesker. Vi som er samlet her har en beskjed til dere som har mistet en av deres kjæreste: Vi er her for dere. I tillegg skal vi rette blikket mot Norge etter 22. juli 2011. Vi skal vokte oss for å trekke for mange, og for bastante konklusjoner mens vi er et land i sorg, men noen løfter kan vi gi hverandre allerede i kveld. For det første. Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt. Det vi ser i kveld kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden den 2. verdenskrig. En marsj for demokrati, samhold og toleranse. Folk over hele landet står i dette øyeblikk skulder ved skulder. Vi kan lære av det. Gjøre mer av det. Hver og en av oss kan gjøre demokratiets vev litt sterkere. Det ser vi her. For det andre. Til de unge vil jeg si dette. Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden. Deres drømmer ble brutalt knust. Dine drømmer kan bli virkelighet. Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell. Gjør det! Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati. Til slutt Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med blomster og lys for å slå ring om demokratiet. Og for å hedre og minnes dem vi har mistet. Det viser at Nordahl Grieg hadde rett: «Vi er så få her til lands, hver fallen er bror og venn» Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011. Våre fedre og mødre lovet hverandre «Aldri mer 9. april» Vi sier «Aldri mer 22. juli». ( NRK nyheter, 26.07.2011 )
AUF-lederen: – Han kan ikke stoppe våren
Oslo (NTB): – Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren. Det sa AUF-leder Eskil Pedersen i sin appell på Rådhusplassen i Oslo mandag kveld.
Foto: Alexander Dahlstrøm Winger ( Mediehuset Nettavisen )
Kjære venner, Vi er sammen i dag for å minnes de vi har mistet. Sammen kan sorgen bli lettere å bære. Det er en tid for alt. Vi er fortsatt i dyp sorg. Det vil vi være lenge. Det er mange vi har mistet og gråter for. Det er mange vi savner og er urolige for. Etter bombeangrepet mot regjeringskvartalet og drapene på Utøya, er landet vårt forandret for alltid. Men det er vi som bestemmer hva forandringene skal være. Hvert skritt vi går etter denne tragedien former framtidens Norge. Ungdommene på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. I fellesskap ville de gjøre Norge og verden til et bedre sted. De sto sammen for rettferdighet, for solidaritet, for likeverd og mot rasisme. Det prøvde noen å ta fra oss. Men aldri har vi stått mer sammen enn vi gjør i dag. Aldri har vi kjent et slikt samhold. Med dette samholdet skal vi fortsette å kjempe for verdiene som er så viktige for hele Norge. Da hedrer vi også de som falt: I regjeringskvartalet og på Utøya. Deres engasjement skal ikke bli glemt. Det skal inspirere oss andre. Vi har opplevd en nasjonal tragedie. Den har rammet oss hardt. Hat er en nærliggende følelse. Ønske om hevn er en naturlig reaksjon. Men vi, Norge, skal ikke hate. Og vi skal ikke hevne. Vi skal stå sammen. I sorgen, i håpet og i troen på det ungdommene på Utøya kjempet for. Et bedre samfunn. Han brukte våpen.
Vi skal bruke stemmeretten.
La valget i høst bli en manifestasjon for demokratiet.
Det samfunnet noen prøvde å ta fra oss skal ikke forvitre i bitterhet og smerte. Det skal vokse seg sterkere.
Ungdommene våre døde ikke for at vi skulle hate mer.
Det norske folk har møtt hat med kjærlighet. Uendelig med klemmer, håndtrykk og hilsener er delt de siste dagene. Denne omtanken og dette fellesskapet skal vi ta med oss inn i morgendagens Norge.
Gjerningsmannen har sagt at dette var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Norge har svart at det er et angrep på oss alle. Vi deler sorgen. På tvers av ideologier. På tvers av generasjoner. På tvers av bakgrunn. Vi skal stå sammen.
For de omkomne. For de etterlatte. For landet vårt. For hverandre. Slik legger vi grunnlaget for framtidens Norge. Han tok noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse våren. (©NTB)
– Etter bombeangrepet ved Regjeringskvartalet og drapene på Utøya er landet forandret for alltid. Men det er vi som bestemmer hva endringene skal være. Hvert skritt vi tar etter tragedien vil forme framtidens Norge, sa AUF-lederen. – Ungdommene på Utøya sto sammen for rettferdighet, for solidaritet, for likeverd og mot rasisme. Det prøvde noen å ta fra oss. Men aldri før har de kjent et slikt samhold som de gjør nå, sa Pedersen. – Og med dette samholdet skal vi fortsette å kjempe for de verdiene som er så viktige for hele Norge. Da hedrer vi de som falt – i Regjeringskvartalet og på Utøya. Deres engasjement skal ikke bli glemt – det skal inspirere oss andre, sa Pedersen. – Han brukte våpen – vi skal bruke stemmeretten. AUF-lederen ba oss la valget i høst bli en manifestasjon for vårt demokratiet. (©NTB)
Så mye folk hadde samlet seg på Rådhusplassen i Oslo at rosetoget måtte avlyses. Det var rett og slett ikke mulig å gjennomføre. Foto: Scanpix
Rett før planlagt avmarsj avlyste politiet rosetoget i Oslo til minne om ofrene for terrorhandlingene iNorge. Rett og slett fordi så mange mennesker hadde møtt opp at toget ikke lot seg gjennomføre.
Politiet anslo etter hvert at over 150.000 mennesker hadde møtt opp. Menneskemengden fylte Rådhusplassen til trengsel, strakte seg nedover forbi kaiområdet ved Akershus festning, ned langs Aker Brygge og oppover mot Karl Johan.
Bildet er lånt herfra Se flere bilder fra dette stedet.
Jeg føler med alle berørte i denne ufattelige tragedien, varme tanker fra Lilleba
Comentarios