Barn og dikt !

Jeg fant dette diktet på en annen blogg, og syntes det var så fint at jeg tillot meg å kopiere det.

~ HVERDAG ~

Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små… Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. Engang vil du savne slitet Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå. Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, og du kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek… Du er kysten som de engang seiler fra. Si meg – hvem er stor og hvem er liten da? Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil. Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem. Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med morgenklem. Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. Engang vil du savne slitet Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå”